Parkinsons sykdom er en langvarig og progressiv hjernesykdom som oftest påvirker de over 60 år.¹ Personer med Parkinsons sykdom har vanskeligheter med å kontrollere kroppsbevegelsene sine, og symptomene blir verre når tilstanden utvikler seg. Til syvende og sist svekker Parkinsons sykdom personens evne til å fungere i dagliglivet.¹

Symptomene på Parkinsons sykdom skyldes tap av nevroner i hjernen som påvirker bevegelseskontroll, samt andre områder, som sinnsstemning, søvn og tanker. Den nøyaktige årsaken til nevrontapet er fortsatt ukjent, men det antas å involvere en kombinasjon av genetiske, miljømessige og aldringsfaktorer.¹

Parkinsons sykdom er en progressiv lidelse, og over tid oppstår nye symptomer og eksisterende symptomer blir sakte mer alvorlige.² Det er imidlertid ikke en dødelig sykdom – folk kan leve i 15 til 25 år etter diagnose – noe som gjør det til en langvarig (kronisk) tilstand.²

Symptomer på Parkinsons sykdom kan kategoriseres som motoriske og ikke-motoriske symptomer og komplikasjoner.

• Motoriske symptomer - De klassiske symptomene på Parkinsons sykdom – såkalte «motoriske» (bevegelsesrelaterte) symptomer – inkluderer tremor, langsomme bevegelser, muskelstivhet og balanseproblemer.³
  
  
• Ikke-motoriske symptomer -  De følger med alle stadiene av Parkinsons sykdom og påvirker i vesentlig grad pasientens livskvalitet, som for eksempel plutselig fall i blodtrykk når de står, stemningslidelser, søvnforstyrrelser, sanseforstyrrelser, tap av luktesans, forstoppelse og kognitive problemer, f.eks. hukommelsesproblemer, forvirring og tilfeller av demens.^3-4
  
  
• Komplikasjoner - Etter flere års behandling kan komplikasjoner begynne å dukke opp.⁵ Disse kan inkludere fluktuasjoner, når individer veksler mellom perioder med god og dårlig symptomkontroll.⁵

Alle disse symptomene bidrar betydelig til sykdomsbyrden. 

Parkinsons sykdom er en av de vanligste nevrologiske (i nerveceller) sykdommene.⁵ I 2017 rammet den omtrent 8,5 millioner menn og kvinner over hele verden.⁶ Forekomsten av Parkinsons sykdom i USA vil dobles innen 2040 (sammenlignet med 2010).⁷

Parkinsons sykdom utvikler seg vanligvis hos mennesker i slutten av 50- og begynnelsen av 60-årene^1,8 selv om sjeldnere former av sykdommen kan utvikles før man er 40 år.⁸ 1 % av befolkningen på 60 år eller eldre har Parkinsons sykdom.⁸

Fordi risikoen for å utvikle Parkinsons sykdom øker med alderen, vil det faktum at flere mennesker nå blir eldre, bety at det totale antallet mennesker med Parkinsons sykdom også stiger.⁹

Parkinsons sykdom diagnostiseres ved hjelp av medisinsk historie, klinisk undersøkelse og respons på behandling. Det finnes ingen pålitelige biokjemiske, bildediagnostiske- eller genetiske tester som gir en sikker diagnose.^10,11 I tillegg finnes det en rekke vurderingsskalaer som kan brukes til å identifisere symptomene og alvorlighetsgraden av sykdommen.

For øyeblikket finnes det ingen kur for Parkinsons sykdom, men behandlinger av symptomer er tilgjengelige og forskningen fortsetter. Selv om nåværende Parkinsons-behandlinger ikke kan stoppe progresjonen, kan de midlertidig kontrollere og lindre symptomer og forbedre livskvaliteten for de med Parkinsons og deres omsorgspersoner.

Behandling av Parkinsons sykdom involverer vanligvis legemiddelbehandling og i noen tilfeller kirurgi. I tillegg til dette spiller fysisk trening, kosthold, supplerende behandling, emosjonell støtte og sterke relasjoner viktige roller. Det å forstå Parkinsons sykdom, relatert til den nye situasjonen i livet, og å lære å akseptere nye mål og utfordringer, er nesten like viktig som praktisk håndtering av sykdommen.