Forstå nevrologiske lidelser

Demens er en progressiv nedbrytning av hjernen og dens evne til å fungere. Det er en svært alvorlig tilstand som endrer en persons personlighet og påvirker deres evne til å leve sitt daglige liv. Demens forekommer stort sett hos eldre.

Personer med demens lider av dårlig minne, spesielt når det gjelder ny informasjon. Først kan de merke ting som at de mister nøklene oftere, men siden sykdommen utvikler seg, vil de kanskje ikke lenger kjenne igjen sine egne familiemedlemmer. Evnen deres til å ta avgjørelser, håndtere daglige oppgaver og planlegge ting forverres også. Mennesker med demens mister sosiale ferdigheter, og har ofte problemer med å kontrollere humøret, med en tendens til å bli irritable eller sinte. Symptomene dukker typisk opp og forverres over en periode over flere år.

Det finnes en rekke forskjellige årsaker til demens, hvorav den vanligste er Alzheimers sykdom, som er koblet til opphopning av unormalt «amyloid-plakk» og «tau-floker» i hjernen. Andre typer demens har også en unormal opphoping av tau-protein i hjernen, som en gruppe kalles disse «tauopatier».

Personer med demens vil til slutt bli fullstendig avhengig av en omsorgsperson. Et begrenset antall symptomatiske behandlinger er tilgjengelige som kan forbedre pasientens funksjon og livskvalitet, spesielt i tidlige stadier av sykdommen.

For mer utfyllende informasjon om Alzheimers sykdom klikk her.

Bevegelsesforstyrrelser er forbundet med unormale og ufrivillige bevegelser. I stor grad kan bevegelsesforstyrrelser deles inn i to grupper – den berørte personen beveger seg for mye (f.eks. Tourettes syndrom eller Huntingtons sykdom), eller den berørte personen beveger seg for lite (f.eks. Parkinsons sykdom eller multippel systematrofi). 

Parkinsons sykdom er en langvarig og progressiv hjernesykdom som hovedsakelig forekommer hos eldre. Det forårsaker skjelving, langsomme bevegelser, stivhet og balanseproblemer, samt en rekke symptomer som ikke er relatert til bevegelse (f.eks. smerte, psykiske helseproblemer og problemer med tenking og hukommelse). 

For mer utfyllende informasjon om Parkinsons sykdom klikk her.

Smerte er en ubehagelig følelse som kan oppstå akutt (f.eks. etter blåmerker eller beinbrudd) eller kronisk (f.eks. etter en ryggskade eller hjerneslag). Noen ganger er det ingen åpenbar årsak til smerte. Ulike mennesker opplever smerter på forskjellige måter, i dette er det også en emosjonell komponent, hvor smerten som føles forandrer seg etter en persons humør. 

Mens akutte smerter er kroppens måte å gi oss beskjed om skade på, har kroniske smerter ingen varsling og oppstår på grunn av en funksjonsfeil i kroppens smertesystem. Nevropatiske smerter er et eksempel på kroniske smerter, forårsaket av skade på nerveceller ved kroppsskader, forgiftning, eller som en konsekvens av en annen lidelse. Nevropatiske smerter kan være uutholdelige, og påvirke en persons livskvalitet, humør, søvn, mellommenneskelige forhold og arbeidsevne. .

Hodepine er smerter i hodet. Hodepine er veldig vanlig, og kan være ‘primær’, for eksempel migrene, spenninghodepine og klasehodepine, eller ‘sekundær’, dvs at det skyldes en annen lidelse. Migrene er assosiert med sterk hodepine som vanligvis er ledsaget av kvalme og/eller følsomhet for lys og lyd. Under en migrene, som varer i timer eller dager, er en person ikke i stand til å leve sitt daglige liv. Spenningshodepine er generelt mildere og ikke assosiert med kvalme, mens klasehodepine er en relativt sjelden og ekstremt smertefull type hodepine, som vanligvis føles rundt en persons øye eller tinning. 

Få en dypere forståelse av nevropatiske smerter her og migrene her.

Personer med søvnforstyrrelser har ikke tilfredsstillende søvn, enten det gjelder kvalitet, timing eller hvor mye søvn de får. Som en konsekvens av dette føler de seg søvnige i løpet av dagen, lider av stress, har humørforstyrrelser (f.eks. irritabilitet og overdrevne følelser), og sliter med å utføre normale daglige aktiviteter, som å være produktive på jobb eller på skolen.

Det finnes mange typer søvnlidelse, hvorav noen er relativt vanlige (som søvnløshet, å gå i søvne og pustesykdommer hos eldre), og andre av disse er ganske sjeldne (som narkolepsi). Søvnforstyrrelser er ofte ledsaget av depresjon, angst og endringer i en persons evne til å tenke. I mange tilfeller er søvnforstyrrelser et tegn eller konsekvens av en annen medisinsk tilstand eller psykisk sykdom. For eksempel er overdreven søvnighet på dagtid et vanlig symptom på degenerative hjernesykdommer som Parkinsons eller Alzheimers sykdom.